hits

Hege Marita

Fraværende 04.02.2018, kl. 13:29

I de siste 2 måndene har jeg vært ganske fraværende egentlig. Det er ikke helt bevist, men det skjer ikke de
store tingene om dagen. Jeg er stortsett på jobb fra 8-16, etter det er det enten en tur på trening eller sofasliting
Etter en så lang sykemeld virker det som kroppen min trenger tid til å venne seg til det å være i jobb igjen.
 

Jeg har fått en midlertidlig annen jobb fram til slutten av februar. Så nå sitter jeg på kontor, er varm å tørr på kjipe dager.
Da pleier jeg å sende melding til de jeg jobbet med før, å spørre hvordan været er. For å være litt ekkel. Har det folk
ville drømt om av arbeidstider. Jeg er ikke så nøye på hvilke tider jeg jobber til. Turnus eller vanlig dagtid.
Det er litt deilig når helgen kommer at man vet man har fri, man slipper å tenkte på å be seg fri dersom man blir invitert
med på ting eller skal ting selv. Det er litt befriende, jeg har aldri jobbet, ikke-turnus før. Marius jobber jo hver tredje helg så
da er jeg jaggu hjemme alene litt også. Det er jo deilig å kunne chille den alene, selv om jeg er veldig glad når han
kommer hjem. (Før var det omvendt)

Dette var en liten opdate fra meg.


 

slutten på uka, ender i katastrofe 26.01.2018, kl. 22:27

Jeg er så lei av alt som heter migrene og hodepine at jeg vill spy!
3 dager på rad, 3 dager hjemmet fra den "nye" jobben. Det plager meg så j*****, Jeg får en sjangse å så må jeg
være borte pga hode. Enda nå lever jeg mer etter det legene anbefaler for de med migrene. 
Tydelig at det ikke funker for meg. Det gjør nok det, men det kan være andre ting som trigger det.
Skulle gjerne vist hva bare. Så jeg kan prøve å gjøre det bedre for meg selv.

Har en mistanke om at det er den skade skulderen min, den har vært ganske vond de siste ukene.
Mulig den bare har fått nok, og ikke liker noe særlig at jeg sover på skulderen. Noe jeg ikke gjør med hensikt
men man vet jo hvordan det er på natterstid. Man sover jo så man har ikke kontroll på hva man gjør. 

Men jeg har heldigvis startet utredning på Volvat for å få raskere og bedre behandling. Først her møtte jeg en lege
som virkelig mente det var en løsning for å slippe disse smertene og en arm/skulder som funker 60%, de har jo en
del spesialister der. Det neste nå er å ta MR, noe jeg ikke er så glad i meg med litt beroligende fra legen skal 
det vel gå, eller det SKAL gå. For denne undersøkelsen må jeg ta. For å finne ut om det er det de tror. 

 

Å Ha bursdag er ikke så værst, når man får dette i gave! 24.01.2018, kl. 21:22

Jeg var så HELDIG at jeg fikk London-tur i bursdagsgave!
Har ønsket å reise ditt så lenge, å nå overrasket Marius meg med en tur.
Når vi var på ferie i sommer å var innom Roma og Paris sa han at han aldri mer skulle på
storbyferie, så han virkelig tok meg på senga når han fortalte hva vi skulle.


Vi dra fra enorme mengder snø, til bare bakker og litt regn. Men jeg takker heller ja til bar bakke, regn og plussgrader
enn det været vi har hjemmet om dagen. Det jeg aldri har opplevd før på flyplassen var at vi måtte igjennom passkontrollen
på Gardemoen og når vi kom til London måtte vi igjennom en form for scanner. Den vi scannet passet vårt og ansiktet.
Jeg fløyt igjennom men Marius derimot, han måtte igjennom passkontrollen manuelt. Scanneren klarte ikke kjenne han igjen. 
HAHA, det var ganske morro! 

Vi hadde ikke bestilt hotell når vi dro, det gjorde vi på toget fra flyplassen.
Vi ante ikke hva vi skulle bestille, men vi ente opp med ett hotell vi var veldig fornøyd med valget vi ente på.
Park Plaza Victoria, Det lå 5 minutter gange fra Victoria station. Vi bruker kollektivt når vi er ute å reiser så det var bare helt topp for oss.
Vi kjøpte oss Oyster-card å det fylte vi på bare en gang så reiste vi hele tiden. 
Når vi var i Roma var det ganske vanskelig å kjøpe billetter syns vi, så i London var det likt som i Oslo.

Vi var innom Madam Tussaud og The Shard. London Eye var under sin årlige service denne helgen.
Big Ben var under rehabilitering, de øverste etasjene i The shard var stengt pga været. Det er min type flaks, men vi fikk uansett 
opplevd mye morro og sett mye. Så jeg er strålende fornøyd.

Engelskmenn er ikke så gode på å vike for andre på gatene da, det ble jeg rimelig frustrert over. 
De ser ned eller rett fram og er ikke keene på å vike for andre. Det inntrykket sitter jeg igjen med iallefall. 
Vi shoppet ikke kjempe mye som man skulle tro, men litt ble det med hjem. Mest på Marius som vanlig.

Dette er den beste gaven jeg kunne få. Etter at jeg begynte å jobbe igjen har vi hatt uker hvor vi ikke har sett hverandre,
bare sovet i samme seng. Han jobber turnus og jeg 08-16, mandag til fredag da kan det bli litt sånn noen uker.
Da var dette så koselig og bare kunne kose oss. Være sammen og nyte å være kjærester på tur. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

Slo rekorden min 2 ganger på samme uke! 14.01.2018, kl. 16:39

Jeg har aldri vært noe glad i å trene på tredemølla, jeg går heller ute de dagene jeg burde trent på en mølle.
Det å gå på samme sted hele tiden når man kan gå ute, å se seg rundt, få frisk luft og kan velge å ta en annen
vei enn planlagt den friheten syns jeg er helt magisk. Men jeg lovet meg selv i 2018 at jeg skulle utfordre meg selv
på ting jeg ikke liker eller ting jeg må jobbe med. Jeg må jobbe med meg selv, også mentalt så jeg trengte det var
en grei utfordring. Marius trener også en del på å løpe på mølle om dagen så da var det greit å slo seg på.

Jeg bestemte meg forrige uke for at jeg skulle se hvor fort klarte 3 km, da hadde jeg ett konkret mål. 
Den beste følelsen i verden er jo å slå det man allerede har levert. På Lørdag satt jeg den siste og den er jeg mest fornøyd med.
Da var jeg sliten og syklet 1 mil etterpå i tillegg. Da kjente jeg virkelig på å presse meg selv. 


Det var en deilig følelse og gå hjem fra trening den dagen. Jeg som egentlig hater det, hadde klart
å slå meg selv 2 ganger. Og jeg er nok ikke helt ferdig. Men kanskje jeg må sette den til 5 km istedet for 3km
Siden det går så lekende om dagen. 
Jeg har heldigvis funnet slaget dette året og klart og holde på motivasjonen oppe. 
Den håper jeg forblir og at jeg kan fortsette i dette tempoet. 

Morgen eller kveld? 14.01.2018, kl. 16:11

Jeg driver å prøve å finne ut når det passer meg best og trene.
Morgen eller kveld?
Jeg jobber 08-16 om dagen, og har vanligvis pleid å trene etter jobb. Rett etter faktisk.
Har med treningsklær på jobb å hopper av bussen ved treningssentret. Men problemet med det er at
jeg blir så gira og får ikke sove. Selv om det er noen timer før jeg skal legge meg når jeg kommer hjem.

Så jeg prøvde og trene før jobb. Vi har treningsrom på jobben så tenkte at der kan jeg jo ta kondisjonen, siden det 
ikke er verdensvbeste treningsrom. 
Og være ganske opplagt på jobb, men det funket heller ikke. Da jeg kom hjem å legger meg til vanlig tid skulle
man tro at det skulle gå fint og at jeg var sliten. Men neida, hele denne uka har jeg slitt med å få sove og vært så sliten. 
Helt håpløst kjentes det ut som en periode. Torsdag og fredag var ett mareritt på jobb, for jeg var så trøtt. 

Men fikk jo tatt igjen noe av det i fredag kveld og natt til lørdag, da ble det noen timer. Var deilig det.
Å føle man har energi igjen. Men kjedelig å sove bort andre dager. Man kan jo ikke ta igjen tapt søvn leste jeg en gang. 

Her er jeg litt rådvill så om noen vet noe om dette så blir jeg veldig glad for tips/svar.

Absolutt ingen vellykket helg. 07.01.2018, kl. 23:08

Etter trening på torsdag rakk jeg omtrent ikke komme inn døra før migrenen meldte sin ankomst.
Jeg har vært litt heldig de siste mnd at jeg ikke har hatt noen, eller om jeg har begynt å få noen har jeg kunne sove det
av meg. Men denne gangen ei. Jeg sa i fra til Marius at jeg skulle sette ei sprøyte ( som kan tas ved anfall, og virker raskere)
han var ikke så happy for det, sist jeg tok det fikk jeg nesten ikke puste og det varte en stund før jeg slokna.
Men smertene var så intense og det virket ikke som det skulle gi slipp. Jeg hadde jo jobb dagen etter. 
Sprøyta ble satt, puste vanskene kom. Marius var i rommet her hele tiden å så til meg. Det gikk litt bedre denne gangen enn sist.
jeg sovnet og våknet med en enda verre. Så jeg måtte gi beskjed til sjefen min om at jeg ikke kom. (Dessverre)
Det kom ett nytt oppå det nye at jeg trodde jeg skulle bli gal. 

Tilslutt ringte jeg Marius på jobb, jeg sa at jeg holder på å bli gal. At det klikket for meg snart. Jeg var så sliten og tom for 
krefter. Så holdt vi litt kontakten og det virket som det skulle lette litt. Jeg fikk sovet noen timer, og turte nesten ikke kjenne etter 
når jeg våknet. Men joda det var der enda, tydeligvis kommet for å bli denne gangen.
Marius fikk ganske vondt av meg og spørte om
han skulle ringe Ahus, jeg svarte sint at jeg dreit i hva han gjorde så lenge han fikk meg frisk. Desperasjonen begynte å slå inn.
Snill som han er så ringte han Ahus, de sa vi måtte kontakte legevakta i Lillestrøm. 
Han ringte vist og ambulansen og rådførte seg med de, de sa det samme.
Lillestrøm legevakt har tilgang på mer medikamenter enn i en sykebil.
Marius kom hjem å fortalte at vi måtte dra for å få meg frisk. Det var ett problem til. Jeg var så kvalm at jeg nesten ikke klarte å stå
på beina før jeg måtte kaste opp, hvordan skulle jeg klare den bilturen. 

Men vi måtte bare prøve. Vi klarte i fredag´s rushet, jeg konsentrerte meg om å puste å tenkte at må jeg spy nå,
er det jo bare å lukke opp døra for vi står jo stille i kø.
Da vi endelig kom ditt, måtte Marius nesten støtte meg hele veien. Jeg var så kvalm at alt rundt meg snurret i tillegg.
Jeg ville bare grine, men om det er noen andre med migrene som leser dette så vet dere at det blir verre. (pga presset)
Vi kom inn på Romerike Helsebygg, og det var nesten helt fult. Det raste for meg, jeg tenkte hvor mange timer må jeg sitte her å Sorry utrykket, 
vente på å dø. Man er så rådvill, sliten og fortvilet.
Jeg lette etter en søppel bøtte for jeg kjente jeg måtte spy, Marius skjønte dette og følte meg til 
toalettet (HC), men der luktet det "for mye" blomster (altså ordentlig godlukt) og det fikk jeg helt hetta av.
Han følte meg til dametoalettet, og der ble jeg sittende.
Nå var jeg tom, tårene bare trilla. Jeg orket bare ikke mer, dette måtte ta slutt. 
Snille kjæresten min hadde hentet 2 sykepleiere som kom med rullestol (vanligvis hadde jeg nektet å sette meg i den) og de tok meg inn bakveien.
Jeg raskt møte en lege, jeg orket ikke ligge for da trodde jeg hode mitt skulle eksplodere, og hjernen tyte ut. 
Heldigvis, fikk jeg 2 sprøyter. En kvalmestillende og en morfinlingnende. 

Det gikk noen minutter så sovna jeg. Å GUD så deilig. Å sove, ikke minst slappe av litt. 
Vi var der noen timer etterpå, så legen kunne følge med om dette funket, og hvordan jeg reagerte. 
Men da legen kom og spørte om jeg ville dra hjem, ble jeg så glad. Han lurte på hvordan formen var, jeg sa den var helt fin, men det var den ikke
men sammenligna  med tidligere den dagen var det bedre, da jeg reiste meg for å gå kom kvalmen tilbake. Jeg tok med meg spyposen.
Angret på at jeg ikke spørte om jeg kunne få en kvalmestillende til. Men jeg var likevel happy, for å kunne klare å senke skuldrene litt.

Vi dro innom MC for den eneste jeg kom på at jeg vill ha var pomme frites, noe salt. Men det gikk ikke helt etter planen.
Hver bit ble en kamp mot brekninger. For ett styr. Men jeg var utmattet og måtte ha i meg noe mat. 
Sånn har hele helgen min vært. Litt bedre for hverdag, men livredd for at dette skulle komme tilbake. Hodepinen har ikke gitt seg helt enda. 
Men jeg er klar for ny uke og mer trening.

Hva som utløste dette intense marerittet, vet vi ikke. Ikke legen heller. 

Disse sprøytene er nok ikke noe for meg, jeg hadde egentlig bestemt meg etter første gang at den siste skulle jeg ikke ta.
Men blir man desperat nok, så gjør man alt for å bli frisk. Den funker litt som en andrenalinsprøyte. 

 

Ønsker 2018 velkommen! 03.01.2018, kl. 21:47

Jeg liker nye starter. Det er litt som å begynne med blanke ark. 
Marius og jeg har ett felles nyttårsforsett, men det er hemmelig inntil videre.
Det var Marius sitt forslag, rett etter rakettene kom forslaget om nyttårsforsett. Jeg har i grunn ikke vært noe
fan av disse løftene, som alt for ofte blir brutt. 

Som i disse dager er treningssentrene fulle, lurer i grunn på hvor mange som melder seg inn å etter noen uker blir
støttemedlemmer. Jeg dømmer ingen, for jeg har selv vært en av de. Alle håper på en bedre start på det nye året.
Jeg skulle handle kylling på Kolonial.no istad, men alt var utsolgt av den typen jeg ville ha.
Da kommer man fort på hvilken månede man er i. 
Jeg spiser nesten bare kylling og karbonadedeig så for meg er det helt vanlig, bare middels kresen. 

Jeg har startet året nesten der jeg sluttet det. Trening! de siste måndene har jeg klart å holde det gående og
er veldig fornøyd med det.
Armen som jeg brakk på ferie har endelig blitt testet, og det funker greit. Så det er jo fremgang på den fronten heldigvis, jeg er også
redd for å starte fortidlig eller for hardt. Tålmodighet er ikke helt min greie. 

 
På dette bildet gjorde jeg litt narr av meg selv på instagram, Skrev vel noe som "Spenndene å se hva jeg kan få ut av disse vingene"
Man må ta seg selv som man er, selvironi er det beste man kann by på. Sunt for seg sjøl er det jo også.
Ikke ta seg sjøl så høytidelig. Det gjør ikke jeg i allefall!

Idag stod jeg opp kl 05.00 for å trene før jobb, så jeg skulle slippe det smekkfulle treningssentret.
Jeg var så skeptisk om jeg var laget for å trene på morgen før frokost. 
Men jaggu gikk det bra, og jeg hadde en del energi. Deilig følelse!

2018, la meg vise "deg" at jeg kan! 

 

Aldri vært noe glad i 06.11.2017, kl. 20:18

Jeg har så lenge jeg kan huske vært lei å gå ut, når det er mørkt ute.
Når jeg var lite var jeg mørkeredd i tillegg, måtte sove med ett lys på eller døra åpen. 
Men det vokste jeg av meg med tiden, jeg likte ikke sove hos andre for da måtte jeg si jeg
helst ville ha lyset på. 

Nå er jeg bare lei å gå ute når det er mørkt om jeg er alene, jeg var vannvittig dårlig nattsyn så vet ikke om
om det er noe med det å gjøre. Jeg klarer ikke se om det kommer noen i mot meg eller noen lusker i en busk. 
Jeg kan skvette av folk som lufter hunden eller folk som har gått av bussen samme sted som meg. 
Det er så på trynet, at man ikke føler seg trygg ute. Vet ikke helt hva jeg er redd for heller, om det er at jeg ikke har kontroll
siden jeg ikke ser noe særlig eller om det er at noen skal "ta meg" 

På denne tiden av året er det dessverre mye tidligere mørkt enn på våren og sommeren. Dere som har fulgt meg litt vet jo at jeg
går en del ute. Nå er det litt verre, eller det må skje før kl 16 og da kan det jo bli mørkt før jeg kommer hjem igjen, 
Men i går klina jeg til, jeg bestemte meg for en rute jeg ville gå så la jeg inn frie mål som jeg liker å kalle det.
Vist jeg ser en annen løsning mens jeg går så legger jeg om ruta. Så i går gikk jeg litt etter gatelysene. 
Så slapp jeg unna de mørke stedene, små veier klarer jeg i mørke om de skulle komme underveis.


Å JADA, jeg bruker refleks! jeg har en tights med refleks på knærne som dere ser på bilde, ellers har jeg også jakke med refleks.
I tillegg har jeg også en god gammeldags hengende refleks ned fra jakka.
Jeg vill helst slippe å måtte gi bort organene mine fordi jeg ikke er villig til å
ha på meg noe så enkelt som en refleks. Gir de gjerne bort under andre omstendigheter. (Jess, jeg er organdonor)
Jeg fikk unna litt over 4 kilometer i mørket, påtross av at jeg er litt redd for mørke ute. 

Søtpotetpizza 01.11.2017, kl. 16:26

Endelig fikk jeg trumfet igjennom å teste å søtpotetbunn på pizzaen. 
Tøffe forhandlinger men det gikk til slutt. "Happy wife, happy life" hehe selv om vi ikke er gift så er det sånn det funker
uansett sivilstatus. Marius ville ha hjemmelaget pizza, jeg sa jeg kunne lage det om vi testet søtpotet varianten.
Han latet først som han ikke hørte meg, men til slutt fikk jeg igjennom. Han var så sugen på pizza at jeg ble nesten
redd for å ødlegge måltidet, at det ble en fiasko. Meen, heldigvis var det vellykket, i allefall nesten. 

Jeg kunne hatt litt mer mel i "deigen" men det gikk fint, og jeg lærte å ta litt mer enn oppskriften. 
Det er jo helt greit, man lærer jo sånn underveis når man prøver nye ting. 
Ganske enkelt var det også, jeg trodde jeg måtte koke potetene også, men så leste jeg ett trikse.
man kan jo koke de i mikroen, ha! da følte jeg meg smart. Aldri tenkt sånn på en mikro annet enn til å varme opp mat, tine eller smelte.
Men jaggu, da gikk det brått mye raskere.  Med et egg, 120 gram mel (valgfri type) og 350-400 gram søtpoteter så
vips har man en pizzabunn. 


Hadde dessverre bare Instagram bilde, de andre hadde jeg slettet så de ikke blir synkronisert til macen. Ellers blir det mye tull av bilder
som må renskes fra den i stedefor.  Bunnen må forhånds stekes litt før man legger på fyllet. Ellers blir den litt "bløt" 
Vi var begge fornøyd med smaken på denne og det blir fler ganger. 

Grensehandel.. 28.10.2017, kl. 11:37

Endelig en tur til naboene, og få fylt opp fryser, skap og kjøleskap.
Ingenting er så befriende som å lukke opp kjøleskapet å det er smekfult av godsaker.
Da har man heller luksusproblemet med hva man skal spise til frokost, lunsj eller middag, det er
så deilig. Er snusboksen tom, ja da henter jeg bare en ny. 

Vi har ikke vært i Sverige siden vi kom hjem fra ferie så det var på tide med litt mer kylling, Njie-produkter og
andre spennende ting vi kommer over. Vi kjøper alltid brus, kylling, bacon, pasta og havremelk. 
De har så mye lengre holdbarhet, å da slipper vi å kaste den siden vi ikke drikker så mye melk. Blir bare brukt til
mat og noen ganger havregrøt. 

Her er noe av det vi kom hjem med, disse kvargene er så digge. De bruker vi istedet for saus. 
Bearnaisen er smashing, så glad vi fant en erstatter for sausen. Barbeque er også ganske god, spesielt på kjøtt.
Tex´mexen har vi ikke prøvd enda så det blir spennende. Disse freeno var første gang vi så i butikken så da
ble de med hjem også. Vi har bare positive erfaringer med njie sine produkter. 


Det er ingen hemmelighet at jeg ELSKER Barebells proteinbarer, så rimelig spent på protein puddingen.
Fikk en med jordebærsmak i den siste boostboxen men den var ikke noe for meg. Så da blir det morro å se om disse
står til forventningene. Barene er så digge at jeg får nesten vann i munn, de hadde dessverre ikke min favoritt med Cashew.
Men derimot en ny smak, salt peanøtt, har klart meg å ikke smake på den før jeg "trenger" den. 
Disse koster over 30kr pr. stk i Norge, mens i Sverige betaler jeg 21kr pr. stk, det er jo bare glede. 

Proteinella er alltid med hjem, digg på proteinpannekaker. Eller knekkebrød.
Den er veldig god, og jeg spiser ikke lengre vanlige sjokolade pålegg. Det er en del år siden jeg sluttet med, men 
det kommer jo noen ganger hvor det frister. Da er denne en bra erstatter syns jeg.
Så tenkte jeg å prøve vegetar "kjøttdeigen" det kan jo
hende det smaker godt. Syna bare det er morro å teste litt sånne ting. 
Arla har også en del protein drikker, nå kjøpte jeg 2 nye som jeg ikke har testet før, en av de jeg har prøvd før
er kommet til Norge nå. Så "vi" ligger litt etter føler jeg. 
kyllingbacon er en litt vanesak å spise, den er ikke like smakfull som vanlig bacon. Men den funker fint. 

Egg å bacon blir det samme selv med kylling.
Vi måtte så klart kjøpe vanlig også, Marius er over gjennomsnittlig glad i cowboy-frokost.
Da må ordentlig bacon til for han. Underst på bilde ligger det glutenfrie tacolomper.
De skal vist nok være ganske gode, og jeg slipper å få vondt i magen.
Men disse var ikke akkurat billige.
44 kr pakka, så for de stakkarene som ikke kan spise gluten blir jo ruinert, selv om de kan få støtte i måneden.
Utvalget er en del større hos sötabror enn hjemme. 

Det er alltid morro å se hva man kan finne, av nye varer. De har litt mer utvalg enn butikkene i Norge syns jeg.
Meny er vel den med det beste utvalget her, men de er jo en del dyrere i tillegg. 

Innspilling i Nydalen 25.10.2017, kl. 17:26

I går hadde vi en morsom kveld sammen, det var egentlig på tide. Marius jobber mye om dagen og 
jeg er stort sett bare innendørs, så det var hyggelig å gjøre noe sammen uten for huset. 

Mens vi var på ferie kom jeg over billetter til Huskestue, som sendes på tv2.
Det er ett av favoritt programmene våre. Billetten kostet slett å ingenting, og under opptak fikk vi bra oppvartning. 
Med øl, cider, brus og potetgull.

Det var en morsom innspilling med masse latter og fjas. Og det er jo også ett humorprogram å Dag Otto er jo til å le seg i hjel av.
Gjestene som satt i sofaen var Sturla Berg Johansen, Mikkel Niva og Helèn Vikstvedt. Sturla sa han ikke hadde noe særlig konkurranse instinkt,
men vi fikk se noe helt annet. Han var dødsgira å opptatt av poengene. Dødslættis. 




Bildene blir litt dårlig for det er veldig mye lys på sette dems, og vi må zome litt for å få
sett hvem som sitter i sofaen. Siden av der vis att var det også en tv-skjerm så vi kunne se hva som ble filmet.
Den ballongen ble megastor, de dekket nærmest alle 5, Kristian Ødegård stod til slutt bak stolen sin å leste spørsmålene.
Vi ble også anbefalt og holde oss for øra når den være nære ved å sprekke, siden det kunne bli ganske høyt smell.


Morsom innspilling, blir spennende å se hva som blir med i programmet. 

 

Noe kveldsdigg? 13.10.2017, kl. 00:19

Jeg leste dette for noen dager siden, men jeg kommer ikke på hvor.
Men jeg sliter til tider på kvelden med at jeg er sugen på noe godt og nå fant jeg muligheten, 
til å spise noe godt på kveldene. 

Alt du trenger er: 
Epler (jeg brukte rød)
Vaniljekesam
Kanel
Sukrin

Så er det så enkelt som å bare skrelle eplene, legg di i en pose med kanel og sukrin.
Rist godt så det blander seg å setter seg på eplene. 
Sett de i ovnen i ca 15 minutter på 200 grader, vips har du bakte epler.
Så siste finish med en dæsj vaniljekesam.

Dette har vi spist to kvelder på rad allerede.
Var en veldig glad samboer som endelig fikk litt dessert igjen. 
(han er over middels glad i mat og desserter)
 

Det var ikke det jeg håpet på men. 11.10.2017, kl. 22:35

Idag hadde jeg kontrolltime på Ahus (Akershus sykehus) med armen.
Skulle egentlig vært på det tidligere men pga en MRSA prøve som måtte tas i forbindelse med utlands opphold,
sår og sykehus i utlandet. Det er ikke noe sykehusene i Norge vill ha inna for veggene sine.
Så første timen jeg hadde ble flyttet til i dag. 
Først var det nye bilder som skulle tas, litt venting, så inntil legen, som ikke var helt for nøyd med bildene som var tatt.
De var tatt igjennom gipsen å den var jo så tjukk så jeg kan skjønne det. Så han klippet av den fæle gipsen å bestilte nye bilder.

Da ble det litt venting igjen, men de var veldig hyggelig og service innstilte å da gjør det ikke
meg så mye å måtte vente. Det er ett sykehus, det kommer ting som haster litt mer. 
Da bildene var tatt og jeg satt på rommet å ventet på legen, håpet jeg virkelig at han skulle komme med litt hyggelige
tilbakemeldinger om at gips tiden var over. Meeen nei, han så ett pent brudd i båtbeine i hånda. 
Så jeg ente opp med en ny gips, den skal jeg ha i 5 uker til. Herlig! (NOT) Men jeg fikk heldigvis en lettere og mykere gips.
Norge er heldigvis litt mer fram i tid enn grekere når det gjelder det, så jeg skal klare å holde ut di ukene også. 
Jeg måtte google dette litt selv å se hva og akkurat hvor dette sitter hen. 

Jeg fikk jo velge farget selv, og jeg hadde bestemt meg for at hvit ville jeg ikke ha. 
Den blir så skitten og 5 uker er lenge å den vill bli skitten. Så jeg valgte sort, matcher det meste av klærne min å.
Da kan det se litt ut som den er blitt en del av antrekket mitt. Haha. 
Bare å gjøre det beste ut av det så lenge det er som det er, litt greit å vite hvorfor jeg har hatt så smerter.

On the road again 10.10.2017, kl. 20:53

Etter at vi kom hjem har det vært litt demotiverende og starte på trening igjen siden jeg har en
arm som ikke funker til å trene styrke med siden det er innrammet i gips. 
Men i går klarte jeg å bryte den umotiverte tanke gangen. 
Det ble en gå tur eller omvei til butikken kan jeg jo egentlig kalle det. 
Man kjenner på at høsten har kommet, det var så guffent og jeg ble så kald på låra
at jeg må vurdere å kjøpe med en varmere tights. Skal jeg fortsette ute denne høsten. Hater å være kald.



Det ble jo noen ekstra kilo med hjem etter ferien, med tanke på mat og desserter vi spiste.
Men vi hadde noen treningsøkter også, og gikk en del km om dagen men det veide ikke opp for det vi spiste.
Men som vi snakket om, vi er på ferie. Vi skal kose oss, og vi har trent når mulighetene har vært der,
når vi for eksempel hadde treningsrom på hotellet.
Men jeg ble overrasket at det ikke ble mer enn 3,5 kg for mye med hjem.
Jeg følte det kunne være 6-7 lissom, med tanke på hvordan jeg følte meg.Men det samme klærne passet
og ingen ting var blitt strammere så jeg skjønte jo også at sååå veldig gæli kunne det ikke være.
Men man merker på forskjell på kroppen hva den liker best å ha "innabors."

 

Boostbox - September pakken. 08.10.2017, kl. 17:57

September pakken inneholdt:

Bootybuilder Minibands
Crystal
Foodbox
Pukka te
Poppa popcorn
Blax
Brake up
Treningsprogram fra Silje Mariela (ligger i facebookgruppe)



BootyBuilder Minibands - Jeg har lenge lurt på å kjøpe meg disse men treningssentret jeg trener på har noen
som funker så der så har tenkt de får funke. Men endelig fikk jeg mine egne og kan bruke de etter kardio turer også.
Men har ikke testet de enda, men gleder meg.

Poppa Popcorn - er fra Sørlands chips, jeg syns ikke de smakte noe bedre eller verre enn de man allerede får kjøpt i butikken.
Det er ikke så veldig stor forskjell på kaloriene i de heller. Men greit å ha smakt på det, for jeg har tittet på de i
butikken. Liker å smake på nye ting som jeg ser. 

Break Up - Denne var god! Jeg har sett at det er litt variasjon på smakene. Og at folk fikk forskjellig, men den jeg fikk
var jeg fornøyd med. Kommer nok til å prøve de igjen og andre varianter jeg så de hadde.

Foodbox - Man får vel ikke nok av matbokser om man lager fler måltider om gangen. 

Pukka te - Disse har jeg ikke testet enda, jeg er ikke så veldig glad i te. Men noen perioder på vinteren syns det er godt.

Blax - Aka hårstrikk som er mer skån som mot håret. Min hadde detti ut av esken, fant den i bilen noen dager senere, det satt
en rosa gummistrikk (ish) på en papp bit. Lett for å bli borte. Ikke testet den enda, det er ikke så lett å sette på hårstrikk selv når man
har gipset den ene tommelen. (Hehe)

Crystal - Sukkerfri energi drikk med koffein. Denne har jeg ikke fått, så den har jeg ikke fått smakt på.
Jeg sendte de en melding på facebook, og jaggu er det noen på vei til meg i posten. De rettet det opp med en gang.
Tommel opp!

Hege Marita

Velkommen



Hegemarita_89@hotmail.com

Blogg.no reklame

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign